Vipps- en revolusjon

Hva er Vipps?

Vipps er en digital betalings tjeneste DNB lanserte i 2015. De lanserte dette for å gjøre folks liv litt enklere. Den baserer seg på at en betaling skjer via et telefon nummer i stedet for et kontonummer. Dette har blitt en svært populær tjeneste og personlig bruker jeg denne nesten hver dag, og kan med hånden på hjertet si at Vipps har gjort mitt liv utrolig mye enklere.

Vipps logo: https://oslo2018.drupalcamp.no/user/167

Hvordan fungerer det?

Vipps har en rekke funksjoner man kan benytte seg av, det første er det at du kan betale inntil 5000kr til en annen person uten at det forekommer ekstra kostnader. Dette er veldig praktisk for eksempel i butikken da det kan være lang kø og si at man er to venner så kan den ene betale og den andre kan vippse det han/hun skylder. Vipps støtter FaceID for iPhone som gjør det utrolig lett å få tilgang til vipps brukerene sin. Noen andre funksjoner Vipps har er at du kan betale oppgjør, du kan betale i kassa på de fleste butikker og fast food Resturanter. De har også veldig nylig kommet seg inn på mobilabonnement markedet, og tilbyr full Telenor dekning til en ganske god pris. Jeg vil også legge ved en link til en video som forklarer godt hvordan vipps fungerer.

Hvem er aktørene?

Aktørene til Vipps er mange. Alle som tilhører en norsk bank, som har et telefonnummer og har norsk id kan i teorien benytte seg av Vipps. Det er altså mulig for de aller fleste å benytte seg av tjenesten. De har også muligheter for barn under 15 år til å bruke Vipps. Det fungerer slik at kontoen er tilknyttet foreldrenes Vipps konto og de kan bare vippse til de telefon nummerne foreldrene har godkjent.

Det er også mulig for organisasjoner og innsamlingsaksjoner å lage løsninger som for eksempel under Covid-19 pandemien er nyttig da man helst ikke ønsker sedler og kronestykker, dette fungerer ved at man vippser penger til et nummer som er tilknyttet en konto som er eid av organisasjoner.

Hva gjør Vipps for å senke transaksjonskostnader?

I følge Arne Krokan og hans bok «Nettverksøkonomi» er transaksjonskostnader en prosess bestående av 6 ulike typer kostnader. Disse skal jeg beskrive nedenfor nå, og finne ut hvordan de brukes til å senke transaksjonskostnader.

Søkekostnader: (Krokan, 2019, Nettverksøkonomi s. 72-75)

Dette handler om å kartlegge for hvilke alternativer som finnes som forbruker, og hvordan behovet skal dekkes. Vipps står veldig sterkt i posisjon som den ledende leverandøren av betalingstjenester, konkurransen er også relativt lav da det er mange banker som står sammen om denne tjenesten. Innenfor dette har de lave transaksjonskostnader.

Informasjonskostnader: (Krokan, 2019, Nettverksøkonomi s. 75-76)

Her handler det om å finne så mye og så detaljert informasjon som mulig, for å skaffe seg et bilde av produktet og om det er mulig å stole på at det holder lenge. I følge Krokan selv oppstår denne type kostnader når forbrukere har behov for mer detaljert informasjon. Når det gjelder Vipps så er jo dette en tjeneste fra DNB som har opparbeidet seg tillit over mangfoldige år og er noe de aller fleste vet hva er. Ser man også på det faktum at Vipps i dag brukes av over 75% av hele Norges befolkning vil jeg si at transaksjonskostnadene for dette feltet er relativt lav.

Forhandlingskostnader: (Krokan, 2019, Nettverksøkonomi s. 76-77)

Disse kostnadene oppstår når en skal forhandle om vilkårene for leveransen, slik som pris, leveransetidspunkt, tilleggstjenester etc.

(Krokan, 2019, Nettverksøkonomi s. 76)

For å vise til et eksempel på det Krokan nevner med pris, så vil jeg si at Vipps har en ordning der du gebyrfritt kan sende inntil 5000kr uten gebyr. Gebyret vil variere og kommer an på hvor mye du har vippet over grensen på 5000kr. Jeg vil da si at kostnadene her er lave da du lett kan unngå å betale gebyr.

Beslutningskostnader: (Krokan, 2019, Nettverksøkonomi s. 77-78)

Dette er helt i slutten av et kjøp, her vil kunden bestemme seg for hvilket produkt eller tjeneste den ønsker å gå for. Dette skjer kun dersom det er flere alternativer å velge i, noe det for øyeblikket ikke er da vipps nærmest har monopol på den typen tjeneste.

Evalueringskostnader: (Krokan, 2019, Nettverksøkonomi s. 78-79)

I følge Krokan er dette det som skjer etter kjøpet er gjennomført og du har mottatt produktet og du har sjekket at du har fått alt du har bestilt. Her er det nyttig for Vipps med kundeomtaler for å kunne forbedre seg på sikt og levere enda mer av det kundene ønsker. Gjør de det vil kostnadene her forbli lave.

Tvangskostnader: (Krokan, 2019, Nettverksøkonomi s. 79-80)

Disse kostnadene kan forekomme dersom en kunde er misfornøyd med en vare eller tjeneste og krever tilbake pengene. Krokan skriver at god kommunikasjon er viktig for å unngå slike kostnader. For Vipps er dette usannsynlig da det ikke er noe folk betaler for her, men bare betaler mellom andre bruker.

Konklusjon: Vipps er en stødig og enkel betalingstjeneste. Den er oversiktlig og ryddig, noe som gjør at det er mulig for flere generasjoner å bruke. Denne tjenesten har kommet for å bli, og det skal bli vanskelig å få vippet Vipps av tronen.

Fredrik:)

Kilder: Video fra aftenposten: https://www.aftenposten.no/norge/i/4d1nl9/Video-fra-Aftenposten?video=100869

(Krokan, 2019, Nettverksøkonomi)

Bilde: https://oslo2018.drupalcamp.no/user/167

2 kommentarer

  1. Hei Fredrik!

    Flott innlegg! Først og fremst så har du skrevet rikelig med tekst. Fortsett sånn, det er helt topp! Du har med mange interessante elementer og forklarer godt. Du viser også at du har forstått transaksjonskostnadene. Fortsett med det gode arbeidet 🙂

    I dette innlegget mangler du en introduksjon, men du har hvertfall med en konklusjon så her er det bare å slenge på en innledning som forklarer hva du skal skrive om 🙂

    Jeg anbefaler også at du tar en ekstra titt på orddelingsfeil og grammatikkfeil. Et tips fra meg er å samarbeide med medstudenter før du publiserer innlegget, eventuelt å kjøre innlegget gjennom Word o.l. som har automatisk korrektur.

    Jeg henviser til min forrige kommentar angående hyperlinking og kildeliste.

    Godt jobbet Fredrik! Jeg gleder meg til å lese mer fra deg 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *