Blockchains- Fremtidens metode?

Jeg skal i dette blogginnlegget forsøke å forklare hva blockchains er og hvordan det oppstår. Dette er noe som kommer til å få mye fokus i årene som kommer, så det kan være greit å være litt foran kurven og sette seg litt inn i dette allerede nå. Bli med videre.

Hva er Blockchains?

En blockchain er en kjede av informasjon, innenfor denne kjeden henger alt sammen. Denne kjeden består av forskjellige blokker, og hver enkelt blokk inneholder ulik informasjon og den er helt forskjellige og unik fra de andre blokkene. Det er på en måte en stor desentralisert regnskapsbok, det jeg mener da er at det ikke er en som sitter å styrer alt i denne kjeden, men den er styrt av alle medlemmene og alle kan gjøre endringer.

Hva finner du i en blokk?

Jo, det du finner i en blokk er data og informasjon. Eksempelet jeg vil vise til er kryptovalutaen bitcoin. Bitcoin er en digital valuta som ble laget i 2008. Fun fact om dette er at Bitcoin faktisk var første blokkjede som ble implementert. Spørsmålet er jo om dette er trygt. Jeg vil si at det er forholdsvis trygt. Grunnen til at jeg mener det er at for at en transaksjon skal gå igjennom, må den være godkjent av flere. Sannsynligheten for at en kriminell handling skjer ved en slik metode ser jeg på som ganske liten, da det er sammenhenger mellom alle blokkene og dersom en av blokkene skulle være ugyldige, vil hele kjeden falle sammen.

Det er også med på å øke effektiviteten til selskaper som driver med økonomiske transaksjoner daglig og vil også være med på å skape tillit, samtidig som det hindrer uønskede tredjeparter.

Artikkel- Deloitte

Jeg vil trekke frem en rapport skrevet av Deloitte for Kommunal og moderniseringsdepartementet.I følge rapporten anslår de at bruk av blockchains kan gi en årlig gevinst på over omtrent 15 milliarder kroner om ca 10 år. og hvem det er snakk om får du vite nå. Det vises til 3 punkter hvor blockchains kan brukes i praksis

Sykehusjournaler uten avvik

  1. Når en pasient blir behandlet ved et sykehus er det en rekke informasjon som kommer frem under en slik prosess. Som for eksempel diverse bilder og prøvesvar. Informasjonen blir tilgjengelig, men kun for sykehuset. Men burde ikke også pasienten ha krav på denne informasjonen til enhver tid? Ved hjelp av denne teknologien vil slik informasjon kunne ligge i flere ulike blokker uten fare og gi flere fordeler for sykehusene.

Spore betalinger og øremerkede bistandspenger

2. Det går mye tid på å dokumentere at alle offentlige penger blir brukt til det de faktisk skal brukes til. At penger som skal brukes til kreftforskning faktisk gjør det er et godt eksempel. Se for deg at alle offentlige penger ble vekslet inn i NOK coin, som da er en digital valuta som kan spores. Da ville det vært mulig å spore valutaen hvertfall helt frem til den gikk fra offentlig sektor til å bli vanlige Norske kroner.

Sikre konsistens i offentlig data

3. I kartverket finnes det en grunnbok som registrer eiendom og eierskap, denne er offentlig. Her finner du informasjon om transaksjoner tinglysning. Disse registrene brukes i reguleringsplaner og for planleggingsformål.  De brukes for å holde orden på radon, rasfare og brannfare. Men er informasjonen i de ulike registrene er i samsvar? Ikke nødvendigvis. Det kan blokkjedeteknologien løse.

Kilder: https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

1 kommentar

  1. Hei Fredrik!

    Du forklarer hvordan blockchain fungerer på en lettfattelig måte. Fint at du også har henvist til Deloitte som kilde for dine eksempler. Som nevnt i en tidligere kommentar, anbefaler jeg at du skriver litt mer faglig. Dette innlegget føltes ut som muntlig tale. Vis gjerne til kilder for forklaringen din av blockchain. Kanskje du til og med kan linke til en video. Blockchain i seg selv er relativt komplisert og teknisk – selv for de som jobber i industrien. Det er dermed hensiktsmessig at du gjør mer research for å forklare hvordan det fungerer litt grundigere enn det du har gjort her. Ellers har du også glemt tekststruktur i innlegget, da du ikke har en avslutning som oppsummerer dine poeng.

    Stå på! Lykke til videre med bloggingen 😀

Legg igjen en kommentar til Kim Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *